wordify
bokmålsordboka
skyttel
SUBSTANTIV
Norrønt skutill ‘spyd’; beslektet med skyte
Treredskap som spolen med veften settes i, og som sendes fram og tilbake mellom trådene i renningen
skytteltrafikk
SUBSTANTIV
Trafikk som går ustanselig fram og tilbake
Bussene kjørte i skytteltrafikk hele dagen
nynorskordboka
skyttel
SUBSTANTIV
Same opphav som skutel
Lang og smal reiskap med tilkvesste endar brukt til å skyte veften fram og attende mellom trådane i renninga med; skutle
skytteltrafikk
SUBSTANTIV
Trafikk som stendig går i rute fram og attende
Bussen køyrer i skytteltrafikk mellom dei to endestasjonane