bokmålsordboka
skyldig
ADJEKTIV
Som har, står i (moralsk) skyld
Være, bli skyldig (skylde)
Betale det en er skyldig
Være en takk skyldig
Bli svar skyldig
Ikke kunne gi skikkelig svar
Som er skyld i skade, forsømmelse og lignende, som har gjort noe galt
Finne, kjenne en skyldig
Erkjenne seg skyldig
Gjøre seg skyldig i feil, lovbrudd
Være skyldig til (ha gjort seg fortjent til)
skyldighet
SUBSTANTIV
Gjøre sin skyldighet
nynorskordboka
skuldig, skyldig
ADJEKTIV
Som har, står i moralsk skuld; ikkje saklaus
Gjere seg skuldig i ein feil
Vere skuldig i eit brotsverk
Vere nokon stor takk skuldig
Bli svar skuldig
Som substantiv:
Dømme den skuldige
Som har plikt til å betale; gjeldbunden
Vere skuldig 1000 kr
Betale det ein er skuldig
skyldig
ADJEKTIV
Norrønt skyldugr
Som har plikt, skyldnad på seg
Vere skyldig å hjelpe til heime
Ta skyldige omsyn