wordify
bokmålsordboka
skulder
SUBSTANTIV
Trolig fra lavtysk
Del av menneskekroppen mellom overarm og hals, aksel
Slenge frakken over skuldrene
Være bred over skuldrene
Legge en tung bør på ens skuldrer
Det falt en tung bør fra mine skuldrer
Trekke på skuldrene
Uttrykk for likegyldighet
Stå skulder ved skulder
Også: stå last og brast sammen
Få klapp på skulderen
Ros, anerkjennelse
Ikke nå til skulderen
Ikke kunne måle seg med
Få en kald skulder
Møte kulde, kjølig reservasjon
Del av klesplagg som dekker akselen
Jakka var litt stor i skuldrene
kant, rygg
Veiskulder
skulderblad
SUBSTANTIV
Flat knokkel på hver side av øverste del av ryggen
skulderledd
SUBSTANTIV
Leddforbindelse mellom skulderblad og overarmsbein
skulderklapp
SUBSTANTIV
Klapp på skulderen; oppmuntring
nynorskordboka
skul
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med skal
skal; avfall av frukt
skolealder, skulealder
SUBSTANTIV
Av skule
Alder da ein går på skule, særleg i grunnskulen
Vere i skulealderen
skolearbeid, skulearbeid
SUBSTANTIV
arbeid ein elev eller lærar har i samband med skulen
skoleatlas, skuleatlas
SUBSTANTIV
atlas til skulebruk