wordify
bokmålsordboka
skjerpe
VERB
Tysk schürfen
Lete etter malm
skjerpe
VERB
Av skarp
Gjøre skarp
Skjerpe en kniv
Skjerpe tonen
Skjerpe flatbrød (varme det opp for å gjøre det sprøtt)
Som adjektiv i perfektum partisipp:
(etter B. Bjørnson ‘De unges forbund’) mer intenst
Se på noe med mistroens skjerpede blikk
Som adjektiv i presens partisipp: som fører til strengere straff
I skjerpende retning var det mye å tilføye
Gjøre heftigere, øke
Skjerpe appetitten
Skjerpe seg
(fra svensk) ta seg sammen, være (mer) oppmerksom
Om tiur under leik: frambringe skarp, skurrende lyd
skjerpelse
SUBSTANTIV
Det å gjøre hardere, strengere
En skjerpelse av skattene, fengselsstraffen
skjerper
SUBSTANTIV
Person som skjerper; jamfør skjerpe
nynorskordboka
skjerpe
SUBSTANTIV
Norrønt skerpa ‘ri, flage’
Det å bli skarp, hard
Sjukdomsri (som kjem att)
skjerpe
VERB
I tyding 2 etter svensk; av skarp
Gjere skarp eller hard
Skjerpe ein kniv
Skjerpe brødet over varmen
Skjerpe tonen i samtala
Vere meir årvak
Skjerpe auge og øyre
auke
Hardt arbeid skjerpar mathugen
Refleksivt: ta seg saman
Skjerpe seg
Tørke (i sol eller vind)
Skjerpe fisk, høy
Om tiur under leik: lage ein skarp, skurrande lyd
skjerpe
VERB
Tysk schürfen; av skjerp
Leite etter erts, malm