wordify
bokmålsordboka
skjerp
SUBSTANTIV
Tysk Schurf
Sted der en leter eller har lett etter malm
skjerp
SUBSTANTIV
Av skjerpe
Skarp, skurrende lyd som tiur frambringer under leik
skjerpelse
SUBSTANTIV
Det å gjøre hardere, strengere
En skjerpelse av skattene, fengselsstraffen
skjerper
SUBSTANTIV
Person som skjerper; jamfør skjerpe
nynorskordboka
skjerp
SUBSTANTIV
Av skjerpe
Skarp, skurrande lyd som tiuren lagar når han spelar
skjerp
SUBSTANTIV
Tysk Schurf
Stad der ein leitar, har leita etter malm
skjerpar
SUBSTANTIV
Person som skjerpar
skjerpe
SUBSTANTIV
Norrønt skerpa ‘ri, flage’
Det å bli skarp, hard
Sjukdomsri (som kjem att)