wordify
bokmålsordboka
skjene
VERB
Beslektet med skeine
Om krøtter: fare av sted (for å bli kvitt klegg og brems)
Kuene skjente som gale
Fare ut til siden
Skjene hit og dit
Bilen skjente ut
Fare, flyge på skrå
Skjene av sted
skjenebrett
SUBSTANTIV
Av brett
frisbee, sendeplate
nynorskordboka
skjene
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, tysk
Lang, profilert stålbjelke, særleg brukt i berekonstruksjonar og til køyrebaner for tog og trikk
Gå på skjener
Overført: fungere, gå som det skal
Det er hektisk, men har gått på skjener så langt
Fast maskindel som tener til styring for rørlege delar
Langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å halde ein skadd lekamsdel i ro
skjene
VERB
Samanheng med skeine
Om krøter: fare (skeivt) av stad med stor fart (særleg for å bli kvitt plagsame insekt)
Fare ut til sida; skeine
Skjene hit og dit
Fare, flyge på skrå
Skjene av stad
skjenebein
SUBSTANTIV
Av skjene
Fremste og tjukkaste knokkel av dei to knoklane i leggen; leggspik
skjenebuss
SUBSTANTIV
Motordriven jernbanevogn, særleg til lokaltrafikk