wordify
bokmålsordboka
skipper
SUBSTANTIV
Fra lavtysk ‘eier og fører av et skip’
Fører av mindre fartøy
Kystskipper, fiskeskipper
skippersertifikat
SUBSTANTIV
Sertifikat som gir noe mindre rettigheter enn skipsførersertifikat
skipperskjønn
SUBSTANTIV
Praktisk skjønn som en har skaffet seg ved erfaring; grovt, omtrentlig skjønn
skipperskrøne
SUBSTANTIV
Fantastisk, utrolig historie
nynorskordboka
skipper
SUBSTANTIV
Frå lågtysk ‘person som eig og fører eit skip’
Førar for eit (mindre) fartøy; skipsførar
Fiskeskipper
Kystskipper
skippersertifikat
SUBSTANTIV
sertifikat som gjev rett til å føre visse mindre fartøy
skipperskjøn, skipperskjønn
SUBSTANTIV
Praktisk skjøn som ein har fått av røynsle; skjøn på slumpen
Bruke skipperskjøn