wordify
bokmålsordboka
skog, skau
SUBSTANTIV
Norrønt skógr
(større) område som er tilvokst med trær
Barskog, løvskog, krattskog
Gå tur i skogen
Arbeide i skogen
Dra, gå til skogs
Ikke se skogen for bare trær (ikke se det som ligger like foran nesen på en)
Som man roper i skogen, får man svar (en får den behandling en har gjort seg fortjent til)
Samling av noe som ligner trær
Masteskog
En skog av tv-antenner
skaut
SUBSTANTIV
Norrønt skaut; beslektet med skyte egentlig ‘noe som skyter fram’
tørkle brukt som hodeplagg av kvinner
skogband, skauband
SUBSTANTIV
øvre skogkant opp mot høyfjellet
skogblomst, skaublomst
SUBSTANTIV
Blomst som vokser i skog
nynorskordboka
skau
SUBSTANTIV
Norrønt skauðir fleirtal, eigenleg ‘hylster’
Forhud på lemen til hanndyr, særleg hest
skauhus
SUBSTANTIV
Skau
skaut
SUBSTANTIV
Norrønt skaut; samanheng med skyte; eigenleg ‘noko som skyt fram’
Hjørne på segl saman med tauet som høyrer til
Sitje med skaut og vol
Tørkle brukt som hovudplagg av kvinner
Hos dyr, særleg storfe: teikning øvst i panna og på issen
skaute
SUBSTANTIV
Samanheng med skaut
bot, utfylling på noko; påskøytt stykke