wordify
bokmålsordboka
skallet, skalla
ADJEKTIV
Som ikke har hår på hodet
En skallet gubbe
naken, trebar
Nakne, skallete knauser
skall
SUBSTANTIV
Beslektet med skjell og skål
Hylster av varierende tykkelse og hardhet omkring for eksempel bløtdyr, egg eller frukt
Muslingskall, nøtteskall, eggeskall, appelsinskall
Trekke seg inn i skallet sitt ((egentlig om snile) isolere seg, bli innesluttet)
hylster, lag
Et skall av betong
I overført betydning: noe tomt, innholdsløst
Et skall uten kjerne
Fys. hver av de banene som elektronene beveger seg i
Elektronskall
skalle
VERB
Rense for skall
Hogge til tømmerstokk i enden
Miste hud
Skalle etter meslingene
I overført betydning:
Kvittet seg med, brutt med
Partiet har skallet av de mest radikale elementene
Skalle av
Falle av i flak (hud, maling); (om gruppe) skille seg av med, bryte med (noen av medlemmene)
skalle
VERB
Støte med pannen; jamfør springskalle
Skalle en i ansiktet
Skalle en fotball
nynorskordboka
skalla
ADJEKTIV
Av skalle
Utan hår på hovudet; skallete
Ein skalla gubbe
I samansetningar: med slik skalle som førsteleddet nemner
Breiskalla
Fleinskalla
Tjukkskalla
skalle
VERB
Av skalle
Støyte med panna
Skalle ein fotball
Skalle nokon i andletet
skalle
VERB
Samanheng med skalle
Hogge til tømmerstokkar i endane