wordify
bokmålsordboka
sjikane
SUBSTANTIV
Fra fransk
Vanærende krenkelse, smålig, personlig forfølgelse
I billøp: oppbygd hindring
sjikanere
VERB
Utsette for sjikane
Bli sjikanert av kollegene sine
nynorskordboka
sjikane
SUBSTANTIV
Frå fransk
(småleg personleg) forfølging, krenking, spott; mein, skade
Bli utsett for sjikane
sjikanere
VERB
Utsetje for sjikane; spotte