wordify
bokmålsordboka
sikkerhet
SUBSTANTIV
Trygghet (mot fare, angrep eller lignende)
Det gjelder landets sikkerhet
Bringe noe(n) i sikkerhet
For sikkerhets skyld
For å sikre seg mot alle eventualiteter
Trygghet i opptreden, fasthet, presisjon
Utføre noe med stor sikkerhet
visshet
Vite noe med sikkerhet
garanti, pant
Gi, stille sikkerhet for et lån
sikkerhetsavtale
SUBSTANTIV
Avtale mellom stater for å trygge fred og sikkerhet
sikkerhetsbelte
SUBSTANTIV
Belte som blir brukt i biler (og fly) for å hindre personskader ved sammenstøt og andre uhell; jamfør bilbelte
sikkerhetscelle, sikkerhetsselle
SUBSTANTIV
Fangecelle uten annet inventar enn et sengeleie (som brukes for å hindre at en innsatt skal skade seg selv eller andre eller øve skadeverk)
nynorskordboka
sikkerheit
SUBSTANTIV
tryggleik, trygd; støleik; visse
Kome seg i sikkerheit (kome seg på ein trygg stad)