bokmålsordboka
signe
VERB
Norrønt signa, fra latin; samme opprinnelse som signere
Om eldre forhold: gjøre korsets tegn over
Signe med vievann
Gud signe deg!
Signe maten, arbeidet
Beskytte eller helbrede ved magiske tegn og formularer
Folk sa han kunne både signe og sette vondt på folk
signeformular
SUBSTANTIV
Trylleformel, magisk formel
signekall
SUBSTANTIV
kall som kan signe
signekjerring
SUBSTANTIV
Jamfør signekall
nynorskordboka
signe
VERB
Norrønt signa, frå latin; same opphav som signere
Gjere krossmerket over
Signe med vigslevatn
Gje lykke eller kraft; velsigne
Gud signe deg!
Signe arbeidet, maten
Verne eller lækje med magiske teikn og formlar
Ha ord på seg for både å kunne signe og setje vondt på folk
signeformel, signeformular
SUBSTANTIV
Magisk formel; trylleformel
signekall
SUBSTANTIV
kall som driv med signing og signekunstar