wordify
bokmålsordboka
sige
VERB
Norrønt síga
Renne langsomt
Det seig vann gjennom muren
Leira seig ut
Senke seg, komme på
Mørket seig på
Trettheten seig på henne
Rusen siger på, av en
gli
Strømpene siger ned
synke
Sige sammen
Sige i kne
Grunnmuren har seget
Bevege seg langsomt
Skipet seig inn på vågen
Det siger stadig folk inn dørene
I presens partisipp:
Komme sigende
nynorskordboka
siger
SUBSTANTIV
Norrønt sigr
Det å vinne over motstandar(ar) (i kamp, krig, strid, tevling)
Vinne siger (over nokon)
Gå av med sigeren
Gå frå siger til siger
Kjempe ei sak fram til siger
Heppe, lykke (når det gjeld å vinne hyllest)
Det er slik siger med henne (ho er godt likt, vel omtykt)
sigerhue, sigerhuve
SUBSTANTIV
Restar av fosterhinna som finst på hovudet hos somme nyfødde barn, og som etter gammal tru skulle føre lykke med seg
sigerherre
SUBSTANTIV
sigervinnar
Gå ut av kampen som sigerherre
sigerhette
SUBSTANTIV
sigerhue