wordify
bokmålsordboka
sig
SUBSTANTIV
Det å sige
I sig
(være, komme) i fart, i gang
Sted der det siger væske
Et vannsig, myrsig
sigar
SUBSTANTIV
Fra spansk uvisst opphav
Rull av tørkede tobakksblad til å røyke på
sigarett
SUBSTANTIV
Fra fransk egentlig ‘liten sigar’
Rull av tobakk med papir rundt til å røyke på
sigarettmunnstykke
SUBSTANTIV
Munnstykke til å røyke sigaretter i
nynorskordboka
sig
SUBSTANTIV
Norrønt sig; av sige
Det å sige (gli, skri, strøyme seint)
Vere, kome i sig(et) (i fart, i gang)
Vatn eller liknande som sig (inn, ut); stad der noko sig eller har sige (inn, ut)
Bekkesig
Vassig
Lite søkk; lita lægd
seglar, siglar
SUBSTANTIV
Person som seglar
seglbåt
Fugl av ordenen Apodiformes
Tårnsvala er ein seglar
segle, sigle
SUBSTANTIV
Av segl
Rom der masta står
seglestein, siglestein
SUBSTANTIV
Stein til ballast i botnen på ein båt