bokmålsordboka
sfære
SUBSTANTIV
Gresk sphaira ‘kule, klode’
De kretser, regioner av himmelrommet som himmellegemene ifølge eldre astronomi beveget seg i
Sfærenes musikk
Toner som en (etter Pytagoras) mente planetene kunne frambringe ved sin bevegelse, og som det menneskelige øre ikke kunne oppfatte fordi lyden alltid var der
Han beveger seg alltid i de høyere sfærer når han holder foredrag
sfærenes musikk
Toner som en (etter Pytagoras) mente planetene kunne frambringe ved sin bevegelse, og som det menneskelige øre ikke kunne oppfatte fordi lyden alltid var der; Se: sfære
nynorskordboka
sfære
SUBSTANTIV
Gresk sphaira ‘klote, kule’
I eldre astronomi: gjennomsynleg kule som alle himmellekamane var festa til i banene sine rundt jorda
felt, krins, område, verkekrins
Atmosfære
Ionosfære
Stratosfære
Halde seg i dei høgare sfærane i foredraget sitt
sfæremusikk
SUBSTANTIV
Tonar som ein meinte planetane kunne lage med rørslene sine, men som menneskeøyret ikkje kunne oppfatte