wordify
bokmålsordboka
senn
SUBSTANTIV
Norrønt (í) senn ‘på én gang, samtidig’
I uttrykk som
Litt i senn
Litt etter litt
Om senn
Om gangen
Smått om senn
Litt etter litt
I senn
Om gangen
senna
SUBSTANTIV
Uttrekk av sennesblad
sennegras, sennegress
SUBSTANTIV
Av samme opprinnelse som i dialekter sina ‘gammelt vissent gress på rot’
Starr som samene bruker til å legge i kommagene, Carex vesicaria
nynorskordboka
senn
SUBSTANTIV
Norrønt senn; kanskje samanheng med sinn
gong
Ein i senn
Ein om gongen
Noko om senn
Litt etter kvart
Smått om senn
Litt etter litt
senna
SUBSTANTIV
Sjå sennesblad
Utkok av sennesblad
sennegras
SUBSTANTIV
Av sine
(tørka) storr som samane legg i kommagane sine; Carex visicaria eller aquatilis
sennep
SUBSTANTIV
Frå gresk, opphavleg truleg arabisk
Slekt i krossblomfamilien; Sinapis
(krydder laga av frø av) plante av slekta sennep (1)
Pølse med sennep og ketchup