bokmålsordboka
senior
SUBSTANTIV
Av senior
Idrettsutøver over en bestemt alder (som regel 18 eller 20 år); til forskjell fra junior
Eldstemann innenfor en viss krets
Jeg skulle snakke med senior (i familien) (faren, til forskjell fra sønnen)
Eldre person; pensjonist
Seniorene er en ressurs for arbeidslivet
senior
ADJEKTIV
Latin komparativ av senex ‘gammel’
Etter et etternavn: (den) eldre, faren; til forskjell fra sønn; jamfør junior; forkorting sen. eller sr.
Pettersen senior
Som er mer erfaren eller har høyere stilling, rang
Senior produktutvikler
seniorat
SUBSTANTIV
Styre (av eldre)
Den eldstes fortrinnsrett til arv
seniorklasse
SUBSTANTIV
nynorskordboka
senior
SUBSTANTIV
Av senior
Idrettskvinne eller -mann over ein viss alder; motsett junior
Ein senior er over 18 år eller helst over 20
Eldstemann innanfor ein viss krins; motsett junior
Ta ein prat med senior (dvs faren og ikkje sonen)
Eldre person; pensjonist
Seniorane er ein viktig ressurs i arbeidslivet
senior
ADJEKTIV
Lat. komp av senex ‘gammal’
Etter eit etternamn: (den) eldre, (som er) faren; til skilnad frå junior; forkorta sen. og sr.
Jens Hansen senior
Som er meir erfaren el har høgare stilling, rang
Senior innkjøpssjef
seniorat
SUBSTANTIV
Styre (av eldre)
Førerett som den eldste har til arv
seniorklasse
SUBSTANTIV