bokmålsordboka
sønn
SUBSTANTIV
Norrønt sonr
Jamfør -son , som er obligatorisk i historiske navn som Haraldsson og andre
Barn av hankjønn i forhold til foreldrene
De har to sønner og en datter
Han er sønn av en storbonde
Mann i forhold til det sted han er født og oppvokst
Dalens store sønn
En fjellets sønn
En folkets mann
En sønn av folket
sønnedatter
SUBSTANTIV
Sønns datter
sønnadrag
SUBSTANTIV
Vinddrag, vindpust fra sør
sønnavind
SUBSTANTIV
Vind fra sør
nynorskordboka
sønnadrått, sønnandrått
SUBSTANTIV
drått, vinddrag frå sør
sønnadrag, sønnandrag
SUBSTANTIV
Sørleg vinddrag