wordify
bokmålsordboka
sannhet
SUBSTANTIV
Det å være sann
I sannhet et prektig menneske (sannelig, virkelig)
Medføre sannhet (være sann, til å stole på)
Tvile på sannheten i en påstand
Utsagn, beretning som stemmer med virkeligheten
Filosofiske sannheter
Absolutt sannhet
Si, fortelle (en) sannheten (også, si sin mening uten omsvøp)
Holde seg til sannheten
Et sannhetens ord
(si) et refsende, alvorlig ord (til noen)
Oppriktighet, ærlighet
Leve i sannhet
Tjene Herren i sannhet
sannhetsbevis
SUBSTANTIV
Bevis for sannheten av noe
Føre sannhetsbevis for en påstand
sannhetsord
SUBSTANTIV
Ord som forteller sannheten
Manende ord, alvorsord
Si en noen sannhetsord
sannhetsserum
SUBSTANTIV
Kjemisk stoff som kan framskynde en tilståelse ved at det virker sløvende på nervesystemet og den åndelige motstandskraften
nynorskordboka
sanning
SUBSTANTIV
Det å vere sann; samsvar med røynda eller med dei verkelege tilhøva
Tvile på sanninga i ein påstand
Reine, skire sanninga
Gudsens sanning
I sanning eit godt menneske (verkeleg)
Forteljing, utsegn som samsvarer med det røynlege
Halde seg til sanninga
Seie, fortelje sanninga (òg: seie si verkelege meining utan atterhald)
Absolutt sanning
Filosofisk sanning
Vitskapleg sanning
Det å sanne; stadfesting, visse
Eg fekk ikkje noka sanning på det
truskap, ærlegdom
Tene Herren i sanning
sanningsapostel
SUBSTANTIV
sanningsvitne
sanningsgehalt
SUBSTANTIV
sanningsinnhald, sanningsverdi
sanningsinnhald
SUBSTANTIV
Kva og kor mykje som er sant i ei utsegn
Tvile på sanningsinnhaldet i ei soge