wordify
bokmålsordboka
troskap, truskap
SUBSTANTIV
Det å være trofast
Vise troskap mot en
Vise en troskap
I sammensetninger
Virkelighetstroskap (ekthet)
troskapsbrudd, troskapsbrott, truskapsbrott, truskapsbrudd
SUBSTANTIV
Brudd på løfte, tillit eller lignende
troskapsed, truskapsed
SUBSTANTIV
Høytidelig bekreftelse av et løfte
nynorskordboka
truskap
SUBSTANTIV
Det å vere tru; trufast innstilling eller framferd
Sverje truskap til ein
Love, vise ein truskap
Vise truskap mot tradisjonen
truskapsbrot, truskapsbrott
SUBSTANTIV
Brot på lovnad, tillit eller liknande; utruskap
truskapseid
SUBSTANTIV