bokmålsordboka
salig
ADJEKTIV
Fra lavtysk; beslektet med sæl
Frelst, som får evig liv
Salige er de fattige i ånden (Matt 5,3)
Bli, dø salig
Enhver blir salig i sin tro
Som salig prosten alltid sa:…
Svært lykkelig
En salig glede
Et salig smil
Se salig ut
Som adverb, brukt forsterkende:
Være salig full
salighet
SUBSTANTIV
Det å få evig liv, frelse
Vinne evig salighet
Sverge ved sin sjels salighet
Gi sin salighets ed på noe
Dyp, intens lykkefølelse
Være fortumlet av salighet
saliggjørende
ADJEKTIV
Som gir frelse
Den saliggjørende tro
Som er den rette, som fører til målet
En saliggjørende medisin
Denne løsningen er den eneste saliggjørende
nynorskordboka
salig
ADJEKTIV
Frå lågtysk; samanheng med sæl
Skjemtande: drukken, full
God og salig
saliggjerande
ADJEKTIV
Presens partisipp av gjere
Som frelser
Den saliggjerande trua
Som er den rette, som fører til målet
Den einaste, saliggjerande løysinga