bokmålsordboka
ruve
VERB
Virke stor
Han ruvde godt i den svære pelsen
Fjella ruver i bakgrunnen
nynorskordboka
ruvande
ADJEKTIV
Presens partisipp av ruve
Som tek stort rom, voluminøs; framståande; vektig
ruve
VERB
Samanheng med rue
Ta stor plass, sjå stor ut; gjere (mykje, lite) av seg; skrøyve
Fjella ruver i bakgrunnen
Eit verk som ruver i musikkhistoria
Verke så eller så (stor), sjå ut til
Ho ruver for å vere minst ti år
ruve
VERB
Av ruve
Om sår:
Ruve seg
Setje skorpe