wordify
bokmålsordboka
ruter
SUBSTANTIV
Egentlig flertall av I rute
Spillkort merket med røde ruter
Melde ruter
Spille ut (en) ruter
ruter
SUBSTANTIV
Datamaskin som fungerer som knutepunkt i nettverk av datamaskiner og styrer signalene i nettet
rute
SUBSTANTIV
Lavtysk
Firkantet felt
Rutene på et sjakkbrett
vindusrute
Alle rutene var knust
rute
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin rupta (via) ‘ryddet, banet (vei)'
Fastsatt, foreskrevet vei (som person eller befordringsmiddel skal følge til bestemte tider)
Legge opp rute for ferieturen
SAS flyr ruten Oslo–New York
Gå i fast rute
I rute
(komme) til fastsatt tid, holde ruten
nynorskordboka
ruter
SUBSTANTIV
Av engelsk router
Elektronisk komponent som styrer kommunikasjonen mellom einskilde datamaskinar, og mellom datamaskinar og internett
Trådlaus ruter
ruter
SUBSTANTIV
Opphavleg fleirtal av rute
(farge i) spelkort med raude ruteforma figurar som symbol; jamfør hjarter, kløver og spar
ruterdame
SUBSTANTIV
dame i ruter
ruteress
SUBSTANTIV
Jamfør rutedame