wordify
bokmålsordboka
kløver
SUBSTANTIV
Fra lavtysk betydning 2 fra tysk, fransk
Flerårig plante av slekten Trifolium i erteblomstfamilien
Spillkort merket med svarte kløverblad
Kløver er trumf
Melde kløver
Spille ut (en) kløver
kløyver, kløver
SUBSTANTIV
Jamfør hårkløver, hårkløyver; mest i sammensetninger: person eller maskin som kløyver
Vedkløyver
kløvereng
SUBSTANTIV
Eng der kløver dominerer
kløv
SUBSTANTIV
Norrønt klyf, av kløvje
Todelt bør som henges over ryggen på lastedyr
Binde kløva på hesten
nynorskordboka
kløver
SUBSTANTIV
Lågtysk klever, samanheng med kleime, i tyding 2 frå tysk, fransk av, latin trifolium ‘treblad’
Fleirårig urt; Trifolium; blad av kløver
òg i samansetningar som:
firkløver, kvitkløver, raudkløver
Kortfarge uttrykt med svarte kløverblad; spelkort merkte med svarte kløverblad; jamfør hjarter, ruter og spar
kløverblad
SUBSTANTIV
kløverdame
SUBSTANTIV
Dame i kortfargen kløver; jamfør hjarterdame
kløvereng
SUBSTANTIV
Eng der det mest er kløver