wordify
bokmålsordboka
rune
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som rune finsk runo ‘dikt’, fra urnordisk
Finsk folkesang, vekselsang
rune
SUBSTANTIV
Norrønt rún ‘hemmelighet, rune’
Bokstavtegn i germanernes eldste alfabet
Trolldomstegn, magisk tegn
Riste runer
rune
VERB
Av rune
Drive hemmelige kunster, signe, trolle
runeinnskrift
SUBSTANTIV
Innskrift med runer
nynorskordboka
rune, rùne
SUBSTANTIV
Av renne
renning, spire
Noko som renn; straum
rune
SUBSTANTIV
Norrønt rún ‘løyndom, rune’
Teikn for språklyd i det eldste germanske alfabetet
Trolldomsteikn, magisk teikn
Rite, riste runer
rune
VERB
Av rune
Drive med trolldomskunstar; signe, spå