wordify
bokmålsordboka
runde
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra fransk av rond ‘rund’
Bevegelse i ring, rundgang
Ta, gå en runde i skogen, i lysløypa
Ha igjen tre runder på 5000 m
Gå (hele) runden (se på, undersøke alt som hører med til noe)
omgang
En boksekamp over ti runder
Andre runde i cupen
Forhandlingene går inn i siste runde (går mot slutten)
runde
VERB
Gjøre rund
Runde kantene
Runde av til 100 kr
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Som uttales med lepperunding
En rundet vokal
Bevege seg rundt noe, passere
Runde et gatehjørne
Båten rundet odden
Runde en motspiller (for eksempel i fotball)
Runde 50 år
rundebordskonferanse
SUBSTANTIV
Etter engelsk round table conference
Konferanse av mindre formell karakter der deltakerne møtes rundt et bord for å drøfte felles problemer
rundeskjema
SUBSTANTIV
I idrett: tidsskjema som settes opp på forhånd for rundene i et løp
nynorskordboka
runde
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå fransk
Rørsle i ring, rundgang
Vaktmannen gjekk runden
Ta, gå ein runde i skogen, i lysløypa
Ha igjen tre rundar på 5000-meteren
omgang
Andre runde i cupen
Eg spanderer ein runde (øl)
Ein boksekamp over ti rundar
Tinginga går inn i siste runden (mot slutten)
runde
VERB
Av rund
Gjere rund
Runde kantane
Runde av til 100 kr
I perfektum partisipp:
Som blir uttalt med lepperunding
Ein runda vokal
Gå rundt noko, passere
Runde eit gatehjørne
Båten runda odden
Runde ein motspelar (i fotball)
Runde 50 år
rundebordskonferanse
SUBSTANTIV
Etter engelsk round table conference
Konferanse (av meir uformell karakter) der representantar for ulike syn møtest kring eit (rundt) bord for å drøfte omstridde (ofte politiske) spørsmål
rundeskjema
SUBSTANTIV
Av runde
I idrett: tidsskjema som blir sett opp på førehand for rundane i eit løp