wordify
bokmålsordboka
ryddegutt
SUBSTANTIV
Gutt som rydder på serveringssted eller lignende
I overført betydning:
Han ble ansatt som ryddegutt i den skakkjørte bedriften
rydde
VERB
Norrønt rydja
Dyrke, bryte (opp), planere
Rydde ny jord
Rydde vei
Drive vekk
Rydde huset for folk
ordne
Rydde i stua
Rydde opp i
Sette en stopper for (misbruk og lignende); sanere
Fjerne, skaffe vekk
Rydde av bordet
Rydde skog
Rydde all tvil av veien
Rydde ut noe
Rydde av veien
Drepe
ryddig
ADJEKTIV
Preget av orden
Rommet var ryddig
Det var så ryddig og fint ute på gårdsplassen
klar, intelligent, ordnet
Ha et ryddig hode
Være ryddig i tankegangen
En ryddig person (person som har orden på seg selv og sine gjøremål)
rydde opp i
Sette en stopper for (misbruk og lignende); sanere; Se: rydde
nynorskordboka
rodne
VERB
Norrønt roðna
Raudne, bli raud
ry
VERB
Norrønt hrjóða ‘kaste utover, spreie’
drysje
Blomstrane ryr
Det rydde pengar ut or lommene
Falle frå kvarandre i smådelar, smuldre
Dette brødet ryr slik
Ry frå kvarandre