wordify
bokmålsordboka
rase
SUBSTANTIV
Fra italiensk
Gruppe individer innenfor samme dyreart som deler (fysiske) kjennetegn som er genetisk betinget
Schæfer er Norges mest populære rase
Brukt som etterledd i ord som:
hesterase, hunderase
Folkegruppe som ifølge foreldede teorier atskiller seg genetisk fra andre grupper ved en rekke felles kjennetegn, som utseende og intelligens
rase
VERB
Norr. rasa
gli, glide
Veien raste ut
Muren raste sammen
Overf:
Aksjekursene raste nedover
Fare voldsomt, herje
Rase rundt i bil
Stormen raser
Rase fra seg
Herje voldsomt og siden falle til ro
La barnet rase fra seg
Etter at Svartedauden hadde rast fra seg
Som adj i pr_pt:
Voldsom
I rasende fart
Være sint, skjelle og smelle
Rase mot myndighetene
Han gråt og raste
Som adj i pr_pt:
Fyren ble rasende
rasebiologi
SUBSTANTIV
arvelighetsforsking som særlig studerer utviklingen av husdyrraser og kulturplanter
Nå sjelden: rasehygiene
raseblanding
SUBSTANTIV
Blanding, krysning av forskjellige raser, særlig menneskeraser
nynorskordboka
rase
SUBSTANTIV
Frå italiensk
Gruppe individ innanfor same dyreart som har visse arvelege (fysiske) eigenskapar sams
Vinterfora sauer av rasen spælsau
Av rein rase
Om dyr: avla av individ som høyrer til same rasen
Brukt som etterledd i ord som:
blandingsrase, hunderase, hesterase
Folkegruppe som ifølgje forelda teoriar skil seg genetisk frå andre grupper ved ei rekkje felles trekk, til dømes i utsjånad og intelligens
rase
VERB
Norrønt rasa
Gli (ut), rause nedover, falle ned
Vegen rasa ut
Muren rasa saman
Fare fram med ofse, herje, ståke
Rase rundt i bil
Stormen rasar
I presens partisipp:
Sjå rasande
Rasande
Vere sint, skjelle og smelle
Rase mot styresmaktene
Ho gret og rasa
Sjå rasande
Rasande
rasebasse
SUBSTANTIV
villstyring
rasebiologi
SUBSTANTIV
Biologisk gransking som gjeld raseutvikling, særleg hos kulturplanter og husdyr