wordify
bokmålsordboka
rapp
SUBSTANTIV
Av engelsk rap music, av rap ‘slå, smekke’; trolig samme opprinnelse som rappe
Form for popmusikk der slangpregede regler på rim sies fram til musikk karakterisert av et stadig tilbakevendende rytmemønster
rapp
SUBSTANTIV
Gress av slekta Poa
Engrapp, seterrapp
rapp
SUBSTANTIV
Trolig lydord
slag, smekk
Få et rapp over fingrene
rapp
SUBSTANTIV
Jamfør lavtysk rampe ‘beholder’
ryggsekk, ransel; jamfør rappsekk
nynorskordboka
rapp
SUBSTANTIV
Engelsk rap (music)
Snøgg og rytmisk framseiing av versforma tekster
rapp
SUBSTANTIV
Kanskje samanheng med rape
Gras av slekta Poa
Engrapp
Tunrapp
rapp
SUBSTANTIV
Truleg same opphav som rapp jamfør rappe
augeblink
Tre gonger på rappen (på rad)
I, på rappen
Straks
På raude rappen
På flygande flekken
rapp
SUBSTANTIV
Jamfør lågtysk rampe ‘ilåt, behaldar’
ryggsekk, ransel, skreppe