wordify
bokmålsordboka
prøving
SUBSTANTIV
Grundig undersøkelse, kontroll
Underkaste noe en nærmere prøving
Læring ved prøving og feiling
nynorskordboka
prøving
SUBSTANTIV
Det å prøve; gransking, kontroll
Påkjenning, motgang, (religiøs) krise, prøvelse
Gjennomleve harde prøvingar (møte mykje motgang)
Freistinga var ei prøving for han (eit alvorleg samvitsspørsmål, ein prøvestein)
plage, liding, byrd, byrde, byrd; prøvelse
Han var ei prøving for sine næraste