wordify
bokmålsordboka
prest
SUBSTANTIV
Norrønt prestr; samme opprinnelse som presbyter
Person med teologisk utdanning og kirkelig innvielse som gjør tjeneste i en menighet eller institusjon
Gå for presten (gå til konfirmasjonsforberedelse)
Sogneprest, hjelpeprest, sykehusprest, fengselsprest
Person som foretar gudstjenstlige handlinger, driver forkynnelse og lignende i et religiøst samfunn
Buddhistprest, offerprest, øversteprest
prestasjon
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin; se prestere
bedrift, ytelse
En fremragende kunstnerisk prestasjon
prestasjonsevne
SUBSTANTIV
Evne til å prestere noe, utføre bedrifter, oppnå gode resultater
prestasjonskrav
SUBSTANTIV
Krav om ytelser, gode resultater
nynorskordboka
prest
SUBSTANTIV
Norrønt prestr; same opphav som presbyter
Person med teologisk utdanning (og vigsle til å gjere teneste i ein kyrkjelyd)
Sokneprest
Sjukehusprest
Metodistprest
Gå for presten (gå til konfirmasjonsførebuing)
Person som står for seremoniar og kultushandlingar i eit religiøst samfunn
Buddhistprest
Offerprest
øvsteprest
prestasjon
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin samanheng med prestere
bragd, storverk, bedrift, yting
Sportsprestasjon
prestasjonsevne
SUBSTANTIV
Evne til å prestere noko, nå gode resultat; yteevne
prestasjonskrav
SUBSTANTIV
Krav om høg yting, gode resultat