wordify
bokmålsordboka
plog
SUBSTANTIV
Norrønt plógr
Redskap til å pløye med
Legge nytt land under plogen (også: utføre et pionerarbeid)
Grågåsa flyr i plog (formasjon som ligner en snøplog)
Sette, kjøre plog (bremse opp når en kjører på ski ved å sette tuppene i spiss)
plogfure
SUBSTANTIV
Av fure
plognad
SUBSTANTIV
Pløyning; pløyd jordstykke
plogskjær
SUBSTANTIV
Av skjær
Del av plog som skjærer vannrett gjennom jorda
nynorskordboka
plog
SUBSTANTIV
Norrønt plógr
Reiskap til å pløye åker med
Leggje nytt land under plogen (gjere nybrotsarbeid, pionerarbeid)
Reiskap til å bryte, kile opp ei renne, ein veg
Snøplog
Figur, stilling som liknar plog (2)
Grågjæsene flyg i plog
Køyre plog (om skiløpar: ploge, plogbremse)
plogjarn, plogjern
SUBSTANTIV
Norrønt plógjarn
Del av plog som skjer det vassrette snittet i jorda
plogfor, plogfòr
SUBSTANTIV
Renne, spor etter plog i jorda