wordify
bokmålsordboka
plast
SUBSTANTIV
Engelsk plastic, av gresk plastikos ‘som kan formes’
Kunststoff som under fabrikasjon blir plastisk og lar seg forme, formstoff
Regntøy, bøtter av plast
plastbakke
SUBSTANTIV
Hoppbakke med plastbelegg i tilløp og unnarenn til bruk om sommeren
plaster
SUBSTANTIV
Norrønt plastr, fra latin, av gresk plassein ‘forme’
Deigaktig masse til å smøre på sår
Stoffstykke preparert med legemiddel til å klebe på huden
I overført betydning:
Som plaster på såret
Som lindrer, trøster, som erstatning
plastgras, plastgress
SUBSTANTIV
Gresslignende matte av plast
nynorskordboka
plast
SUBSTANTIV
Engelsk plastics fleirtal, av gresk plastikos ‘som kan formast’
Plastisk kunststoff av høgmolekylært organisk materiale; formstoff
plastbakke
SUBSTANTIV
Hoppbakke med plast som underlag
plaster
SUBSTANTIV
Norrønt plástr, gjennom mellomalderlatin, av gresk emplassein ‘forme’
I eldre tid: deigliknande masse til å smørje på sår
heftplaster
Plaster på såret
trøyst, vederlag
plasterbille
SUBSTANTIV
Mellomstor bille med mjuk hud; Meloidae