wordify
bokmålsordboka
plante
SUBSTANTIV
Av plante
Organisme som har fotosyntese og hører til planteriket; vekst som vokser i jord og har rot, stengel (stamme) og blad (nåler)
urt, vekst; ung vekst til å plante ut
Som etterledd i:
kålplante
avkom, pode
En håpefull plante
Du er en nydelig plante
plante
VERB
Norrønt planta, gjennom lavtysk, fra latin plantare, trolig egentlig ‘jevne jorda til planting’
Sette planter i jorda
Plante ut blomkål
Plante skog
anbringe
Plante en spion i fiendens leir
Slå, sette fast og stødig
Plante begge beina i golvet
Plante neven i bordet
planteeter
SUBSTANTIV
Dyr som lever av planteføde
plantefarge
SUBSTANTIV
Fargestoff utvunnet fra planter
nynorskordboka
plante
SUBSTANTIV
Av plante
Organisme som veks i jord og har rot, stengel (stamme) og blad (nåler); urt, busk eller tre; ung vekst til å plante ut
Dagnøytral plante (sjå dagnøytral)
Granplante
Kålplante
Skjemtande: avkjøme, pjokk, pode
Du er ei fin plante
plante
VERB
Norrønt planta, gjennom lågtysk, frå latin
Setje planter (i jord)
Plante skog
Plante ut
Flytte planter frå veksthus el. benker til varig veksestad
Setje (inn), plassere
Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
Plante ein spion hos fienden
Plante neven i bordet (slå hardt)
Plante begge beina i golvet
planteal
SUBSTANTIV
Av plante
Det å dyrke fram planter, særleg slike som skal plantast ut
planteetar
SUBSTANTIV
Dyr som lever av planteføde