bokmålsordboka
pinlig
ADJEKTIV
Av pine
Som gjør en forlegen; flau, skamfull, ubehagelig
En pinlig situasjon
Bli pinlig berørt
Brukt som adverb: omhyggelig
Være pinlig nøyaktig
pinlighet
SUBSTANTIV
Det å være pinlig
Pinlig forhold, opplevelse eller lignende
nynorskordboka
pinleg
ADJEKTIV
Av pine
Som ein kjenner seg brydd ved; flau, plagsam, lei
Ein pinleg situasjon
Ein pinleg dårleg innsats
Brukt som adv: særs, svært
Vere pinleg nøyen med arbeidet