bokmålsordboka
paradigma, paradigme
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘mønster, eksempel’
forbilde, mønster; vedtatt maksime, grunnsetning i en vitenskap
I grammatikk: bøyningsmønster
paradigmatisk
ADJEKTIV
Som gjelder paradigma eller paradigme
nynorskordboka
paradigma, paradigme
SUBSTANTIV
Frå gresk ‘mønster’, av gresk para- og deigma ‘bilete, vising’; jamfør para-
I grammatikk: bøyingsmønster
I språkvitskap: sett eller liste av uttrykksmiddel som alle inneheld eit sams element, til dømes mann i mannen, manngard, mangment, sjømann
I filosofi og vitskap: tenkjemåte, problemløysing nytta som føredøme for løysing av liknande problem i same vitskap, og som dermed skaper ein vitskapstradisjon
paradigmatisk
ADJEKTIV
Som gjeld paradigma