wordify
bokmålsordboka
overhode
SUBSTANTIV
Etter tysk Oberhaupt
Person som leder, har øverste myndighet i en sosial gruppe, en stat eller lignende
Familiens overhode
overhodet
ADVERB
Etter tysk überhaupt, egentlig om kjøp av hornkveg: ‘samlet, uten å telle etter de enkelte i flokken’
I det hele tatt
Det kommer overhodet ikke på tale
Han er vår største dikter overhodet
nynorskordboka
overhovud
SUBSTANTIV
Etter tysk Oberhaupt
Person som leier, har avgjerdsmakta i ei sosial gruppe, ein stat eller; hovding, høvding, leiar
Overhovudet i familien, ætta