wordify
bokmålsordboka
opptre
VERB
Fra lavtysk egentlig ‘tre opp på noe høyere’
Tre fram for offentligheten, publikum, tilhørere, tilskuere
Opptre på vegne av noen (representere)
Opptre som talsmann for en sak
Opptre på scenen, i eller på tv
Arte seg
Sykdommen opptrer i ulike former
Oppføre seg
Han opptrådte rolig og behersket under forhøret
opptreden
SUBSTANTIV
Det å opptre
Det er den første opptredenen teateret har her i byen
Popgruppa har hatt flere opptredener i tv
oppførsel
Hennes opptreden ble kritisert
opptrekk
SUBSTANTIV
Av trekke
I meteorologi: karakteristisk skydannelse før nedbør
opptrekker
SUBSTANTIV
Redskap til å trekke opp flaskekorker med
Person som tar for høy betaling
nynorskordboka
opptre
VERB
Frå lågtysk eigenleg ‘tre opp på noko høgare’; av tre
Stige fram for ålmenta, publikum, tilhøyrarane, tilskodarane
Opptre på scena
Opptre som talsmann for ei sak
Opptre på vegner av (representere)
Arte seg, ovre seg
Sjukdomen opptrer i ymse former
Oppføre seg, te seg
Opptre roleg og sikkert
opptrekk
SUBSTANTIV
Av trekk
Det å trekkje opp; før:
Skihopp med opptrekk (hopp der ein krøkjer knea i svevet)
I meteorologi: særmerkt skyformasjon før det blir nedbør
opptrekkar, opptrekkjar
SUBSTANTIV
Reiskap til å trekkje opp korkar med; opnar
Nøkkel, skrue eller liknande til å trekkje opp ein fjørmekanisme med
Opptrekkaren på ei klokke
Person som tek for høg betaling