wordify
bokmålsordboka
oppsyn
SUBSTANTIV
Egentlig ‘det å se opp’, betydning 2 trolig etter tysk
ansikt, mine, utseende
Ha et frekt, et sørgelig oppsyn
(instans eller person som fører) tilsyn, kontroll, overvåking
Fiskerioppsyn
Føre, ha oppsyn med noe
oppsynsmann
SUBSTANTIV
Person som har oppsyn med noe
oppsynsskip
SUBSTANTIV
nynorskordboka
oppsyn
SUBSTANTIV
Jamfør oppsikt; eigenleg ‘det å sjå opp’, i tyding 2 etter tysk Aufsicht
andlet; mine, utsjånad
Ha eit kvast oppsyn
Ha eit ærleg oppsyn
(organ som fører) tilsyn, kontroll; overvaking
Fiskerioppsyn
Føre, ha oppsyn(et) med
oppsynsmann
SUBSTANTIV
Person, mann som har oppsyn med noko
oppsynsskip
SUBSTANTIV