bokmålsordboka
oppstand
SUBSTANTIV
Etter tysk
Organisert opprør, reisning
Gjøre oppstand mot koloniveldet
oppstandelse
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Det å stå opp fra de døde
Jesu død og oppstandelse
Alminnelig forvirring, ståhei
Det ble stor oppstandelse da han dukket opp
oppstander
SUBSTANTIV
Loddrett stolpe, støtte i en trekonstruksjon
oppstanden
ADJEKTIV
Som har stått opp
Den oppstandne Kristus
nynorskordboka
oppstand
SUBSTANTIV
Etter tysk; av stand
Organisert opprør; reising
Gjere oppstand mot koloniveldet
oppstandar
SUBSTANTIV
Loddrett stolpe, stø i ein trekonstruksjon
oppstandelse
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Det vart stor oppstandelse då hendinga vart kjend
I bibelmål: oppstode