wordify
bokmålsordboka
oppløsning, oppløysing
SUBSTANTIV
Det å oppløse (1, 3), oppsplitting, dekomponering, opphevelse
Gå i oppløsing
Falle fra hverandre, brytes ned
I kjemi: løsning
forfall
En tid med moralsk oppløsning
Om fotografi, optisk instrument, datagrafikk: mål på skarphet, evne til å gjengi detaljer
Satellittbilder med høy oppløsning
Oppløsningen på bildet er avhengig av terminalskjermen
oppløsningsmiddel, oppløysingsmiddel
SUBSTANTIV
løsemiddel
Middel som løser opp for eksempel maling, fett, rust
oppløsningsrett, oppløysingsrett
SUBSTANTIV
rett til å oppløse nasjonalforsamlingen før valgperioden er utløpt
oppløsningstegn, oppløysingstegn
SUBSTANTIV
I musikk tegnet ♮, som opphever fortegnene kryss eller b
nynorskordboka
oppløysing
SUBSTANTIV
Det å løyse noko opp i mindre delar eller einingar
Oppløysing av eit tal
Det at organiske stoff blir nedbrotne til enklare sambindingar
Gå i oppløysing
òg: falle frå kvarandre
Det å få væskeforma, gassforma eller fast stoff til å blande seg med eit anna stoff slik at blandinga blir einslaga, til skilnad frå oppløysning
Oppløysing av sukker i vatn
Om fotografi, optisk instrument, datagrafikk: mål på skarpleik, evne til å gje att detaljar
Satellittbilete med høg oppløysing (som gjev att mange detaljar, finkorna)
forfall
Moralsk oppløysing
Det å avskipe, avskaffe, få slutt på
Oppløysinga av organisasjonen
oppløysingsevne
SUBSTANTIV
Evne til å løyse opp
Eit stoff med stor oppløysingsevne
oppløysingsrett
SUBSTANTIV
rett som ein statsleiar har i mange land til å løyse opp nasjonalforsamlinga før valbolken er slutt
oppløysingsteikn
SUBSTANTIV
I musikk: kvadrat