wordify
bokmålsordboka
oppløsning, oppløysing
SUBSTANTIV
Det å oppløse (1, 3), oppsplitting, dekomponering, opphevelse
Gå i oppløsing
Falle fra hverandre, brytes ned
I kjemi: løsning
forfall
En tid med moralsk oppløsning
Om fotografi, optisk instrument, datagrafikk: mål på skarphet, evne til å gjengi detaljer
Satellittbilder med høy oppløsning
Oppløsningen på bildet er avhengig av terminalskjermen
oppløsningsevne
SUBSTANTIV
Evne til å oppløse
Et stoff med stor oppløsningsevne
Om fotografi, optisk instrument: evne til å gjengi detaljer
oppløsningsmiddel, oppløysingsmiddel
SUBSTANTIV
løsemiddel
Middel som løser opp for eksempel maling, fett, rust
oppløsningsrett, oppløysingsrett
SUBSTANTIV
rett til å oppløse nasjonalforsamlingen før valgperioden er utløpt
nynorskordboka
oppløysing
SUBSTANTIV
Det å løyse noko opp i mindre delar eller einingar
Oppløysing av eit tal
Det at organiske stoff blir nedbrotne til enklare sambindingar
Gå i oppløysing
òg: falle frå kvarandre
Det å få væskeforma, gassforma eller fast stoff til å blande seg med eit anna stoff slik at blandinga blir einslaga, til skilnad frå oppløysning
Oppløysing av sukker i vatn
Om fotografi, optisk instrument, datagrafikk: mål på skarpleik, evne til å gje att detaljar
Satellittbilete med høg oppløysing (som gjev att mange detaljar, finkorna)
forfall
Moralsk oppløysing
Det å avskipe, avskaffe, få slutt på
Oppløysinga av organisasjonen
oppløysingsevne
SUBSTANTIV
Evne til å løyse opp
Eit stoff med stor oppløysingsevne
oppløysingsrett
SUBSTANTIV
rett som ein statsleiar har i mange land til å løyse opp nasjonalforsamlinga før valbolken er slutt
oppløysingsteikn
SUBSTANTIV
I musikk: kvadrat