wordify
bokmålsordboka
oker
SUBSTANTIV
Fra tysk, av gresk okhros ‘blekgul’
Fellesbetegnelse på visse jordmineraler med gul, brun eller rød farge
Skittengult fargestoff av oker (1)
okerfarge
SUBSTANTIV
oker
okergul
ADJEKTIV
nynorskordboka
oke
SUBSTANTIV
Norrønt oki; av åk
Tverrtre (over ei dør); åk
oke
VERB
Av ake
flytte, lede; flytte seg smått; skubbe seg fram
Oke på ein stein
Oke seg fram
oker
SUBSTANTIV
Frå tysk opphavleg av, gresk okhros ‘bleikgul’
Samnemning for visse jordmineral(blandingar) med gul, brun eller raud farge
Skittengult fargestoff av oker (1)
okerfarge
SUBSTANTIV
oker