bokmålsordboka
oker
SUBSTANTIV
Fra tysk, av gresk okhros ‘blekgul’
Fellesbetegnelse på visse jordmineraler med gul, brun eller rød farge
Skittengult fargestoff av oker (1)
okerfarge
SUBSTANTIV
Oker
okergul
ADJEKTIV
nynorskordboka
oker
SUBSTANTIV
Frå tysk opphavleg av, gresk okhros ‘bleikgul’
Samnemning for visse jordmineral(blandingar) med gul, brun eller raud farge
Skittengult fargestoff av oker (1)
okerfarge
SUBSTANTIV
Oker
okergul
ADJEKTIV