wordify
bokmålsordboka
næring
SUBSTANTIV
Trolig etter lavtysk neringe ‘underhold, fortjeneste’; av nære
Mat, føde, midler til livets opphold
Gi næring til et rykte
Ukeblad er den eneste åndelige næring de får
Det er ingen næring i kaffe
Ta næring til seg
yrke, erverv, levevei
Sette tæring etter næring (innrette forbruket sitt etter det en tjener)
De tjenesteytende næringene (tertiærnæringene)
Primærnæring, sekundærnæring, tertiærnæring, turistnæring
Gå noen i næringen
Konkurrere med noen (egentlig om levebrødet)
næringsbrev
SUBSTANTIV
Offentlig dokument som gir rett til å drive handel eller håndverk
næringsdrift
SUBSTANTIV
Jamfør næringsvirksomhet
næringsfrihet
SUBSTANTIV
Frihet til å etablere og drive den næringsvirksomheten en ønsker
nynorskordboka
næring
SUBSTANTIV
Norrønt næring, truleg etter lågtysk neringe; av nære
Mat, føde (som byggjer opp organismen), middel til livsopphald
Opplagsnæring
Ta til seg næring
Det er ikkje noka næring i kaffi
åndeleg næring
Gje næring til eit rykte
yrke, leveveg
Attåtnæring
Primærnæring
Turistnæring
Dei tenesteytande næringane
Setje tæring etter næring (innrette forbruket sitt etter inntekta)
Gå i næringa
Tevle med (nokon) (eigl om levebrødet)
næring
SUBSTANTIV
Jamfør tysk Nehrung ‘smalt nes’
Høg, bratt bergvegg (på eit nes) ut mot sjøen
næringsbrev
SUBSTANTIV
Av næring
Offentleg dokument som gjev rett til å drive handel (handelsbrev, no avskaffa) eller handverk (handverksbrev)
næringsdepartement
SUBSTANTIV