bokmålsordboka
nid
SUBSTANTIV
Norrønt níð ‘hån, forhånelse’, betydning 1 trolig fra tysk
Være fylt av hat og nid
Særlig om norrøne forhold: hån, spott, ærekrenkelse
Egils nid mot kong Eirik
nidel, niendedel
SUBSTANTIV
Hver av ni like deler
En nidel (1/9)
niding
SUBSTANTIV
Norrønt niðingr, av níð ‘nid’
Usling, person som har begått vanærende handlinger
nidingsverk
SUBSTANTIV
Av verk
Skjendig, æreløs handling
nynorskordboka
nid
SUBSTANTIV
Norrønt níð, tyding 2 frå tysk Neid
Særleg om norrøne forhold: hån, ærekrenking, skam
Egils nid mot kong Eirik
nidel, niandedel
SUBSTANTIV
Kvar av ni like delar
Ein nidel av årsbudsjettet
nidskrift
SUBSTANTIV
Av nid
Spotteskrift
niding
SUBSTANTIV
Norrønt níðingr; av nid