wordify
bokmålsordboka
never
SUBSTANTIV
Norrønt næfr
Ytre del av bjørkebark
neverett
SUBSTANTIV
Etter tysk Faustrecht; av neve og rett
Rettsløs tilstand der de sterkeste gjør hva de vil
Her var det neveretten som rådde
neverkont
SUBSTANTIV
Kont, skreppe flettet av neverstrimler
neverlur
SUBSTANTIV
lur omviklet med never
nynorskordboka
never
SUBSTANTIV
Norrønt næfr
Ytre del av bjørkebork
Flekkje, løype never
Flak av never (1)
neverett
SUBSTANTIV
Etter tysk Faustrecht; av neve og rett
Rettslaus tilstand der dei sterkaste gjer det dei vil; sjølvtekt
neverfergje
SUBSTANTIV
Av fergje
neverlad
neverkont
SUBSTANTIV
Ryggsekk, skreppe fletta av neverstrimlar