wordify
bokmålsordboka
nebb
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som norrønt nef ‘nese, nebb’
Tilspisset, hornkledd del av kjevepartiet hos fugler og enkelte andre dyr
Stæren hadde en mark i nebbet
Enhver fugl synger med sitt nebb (enhver synger på sin måte, så godt han kan)
Med nebb og klør
Med alle midler en har til rådighet
Spøk. munn, nese
Henge med nebbet
Være motløs
Opp med nebbet!
Friskt mot!
Blek om nebbet
Om ansiktsuttrykk: blek og rådvill
Ting som har form som et nebb
Nesevis, skarp kvinne
Hun er et ordentlig nebb
nebbdyr
SUBSTANTIV
Kloakkdyr med snute som ligner et andenebb, Ornithorhynchus anatinus
nebbe
SUBSTANTIV
Liten kanne med spiss tut
Sausenebbe
nebbe
SUBSTANTIV
Nesevis jente eller kvinne
nynorskordboka
nebb
SUBSTANTIV
Same opphav som norrønt nef ‘nase, nebb’
Spiss, hornkledd del av kjevepartiet hos fuglar og somme andre dyr
Staren hadde ein makk i nebbet
Kvar fugl syng med sitt nebb (alle syng på sin måte, så godt dei kan)
Med nebb og klør
(setje seg imot noko) med alle middel ein har
Skjemtande: munn, nase
Vere bleik om, kring nebbet
Kløyve nebbet (opne munnen)
Bleik om nebbet
Om andletsutrykk: redd og rådvill
Blå om nebbet
Blåfrosen
Henge med nebbet
Vere motlaus
Opp med nebbet!
Friskt mot!
Ting som har form som eit nebb (1)
Sausenebb
nebbdyr
SUBSTANTIV
Kloakkdyr med snute som liknar eit andenebb; Ornithorhynchus anatinus
nebbe
SUBSTANTIV
Av nebb
Lita kanne med spiss tut
skarp, kranglevoren kvinne
nebbenos, nebbenose
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med nos
Nasevis person (særleg jente)