wordify
bokmålsordboka
nagle
SUBSTANTIV
Norrønt nagli, av nagl ‘negl’
Rund bolt brukt blant annet ved klinking
Klinknagle, koppernagle, trenagle
nagle
VERB
Norrønt negla
Feste med nagler
Nagle sammen planker
Beinet måtte nagles på bruddstedet
Som naglet fast
(om person) urørlig (av spenning, skrekk)
naglemerke
SUBSTANTIV
Merke etter nagle, særlig i Kristi hender
naglefast
ADJEKTIV
Naglet eller spikret fast
Mur- og naglefaste innretninger
I overført betydning: helt sikker, viss
Det står naglefast
nynorskordboka
nagle
SUBSTANTIV
Norrønt nagli; av nagl
Stutt tre- eller metallbolt til å feste til dømes tre- eller metalldelar med; saum, spikar
Klinknagle
nagle
VERB
Norrønt negla
Feste med naglar
Nagle saman plankar
Dei måtte nagle lårbeinet på brotstaden
Ho stod som nagla fast
nagleband
SUBSTANTIV
Av nagl
Hudkant inst på ein nagl
naglebit
SUBSTANTIV
Av bit
Stikkande verk i fingrar eller tær etter frost