bokmålsordboka
mølle
SUBSTANTIV
Norrønt mylna, opphavlig senlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; beslektet med male
(fabrikk)anlegg der en knuser eller maler noe, særlig korn, kvern
Papirmølle, valsemølle
Ordtak:
Det har sine fordeler å være først ute
Den som kommer først til mølla, får først male
Få vann på mølla
Få stadfestet meningen sin og derfor kunne hevde den enda ivrigere enn før; bli ivrig
Maskin som omgjør arbeid
Tredemølle, vindmølle
Et slags brettspill, mil
møllebruk
SUBSTANTIV
Av bruk
Alt som hører med til en mølle, kvernbruk
mølledam
SUBSTANTIV
Jamfør kverndam
møllehjul
SUBSTANTIV
Drivhjul i mølle
nynorskordboka
mølle
SUBSTANTIV
Norrønt mylna, frå seinlatin molina av, latin mola ‘møllestein’; samanheng med male
(fabrikk)anlegg der ein knuser eller mel noko, særleg korn; kvern
Papirmylne
Valsemylne
Ordtak:
Det har føremoner å vere først ute
Den som kjem først til mølla, får først male
Få vatn på mølla
Få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde ho enda ivrigare enn før; bli ivrig
Maskin som lagar om ei form for arbeid eller energi til ei anna form
Trømylne
Vindmylne
Slags brettspel; mil
møllebruk
SUBSTANTIV
Mølle med alt som høyrer til
mølledam
SUBSTANTIV
Jamfør kverndam
møllehjul
SUBSTANTIV
Drivhjul i mølle